Hva er de hemmelige ingrediensene som gjør det nederlandske systemet så bra når det gjelder avfallshåndtering og resirkulering?
Hva er de hemmelige ingrediensene som gjør det nederlandske systemet så bra når det gjelder avfallshåndtering og resirkulering?Og hvem er selskapene som leder an?WMW tar en titt...
Takket være sin førsteklasses avfallshåndteringsstruktur er Nederland i stand til å resirkulere ikke mindre enn 64 % av avfallet – og det meste av resten forbrennes for å generere elektrisitet.Det fører til at kun en liten prosentandel havner på deponi.På resirkuleringsområdet er dette et land som er praktisk talt unikt.
Den nederlandske tilnærmingen er enkel: unngå å lage avfall i størst mulig grad, gjenvinn de verdifulle råvarene fra det, generer energi ved å forbrenne restavfall, og først da dump det som blir til overs – men gjør det på en miljøvennlig måte.Denne tilnærmingen – kjent som 'Lansink's Ladder' etter medlem av det nederlandske parlamentet som foreslo den – ble innlemmet i nederlandsk lovgivning i 1994 og danner grunnlaget for 'avfallshierarkiet' i det europeiske avfallsdirektivet.
En undersøkelse utført for TNT Post avslørte at sortering av avfall er det mest populære miljøtiltaket blant nederlendere.Mer enn 90 % av nederlendere sorterer husholdningsavfallet sitt.Synovate/Intervju NSS intervjuet mer enn 500 forbrukere om deres miljøbevissthet i undersøkelsen til TNT Post.Å skru av kranen mens du pusser tennene var det nest mest populære tiltaket (80 % av intervjuobjektene) etterfulgt av å skru ned termostaten «en grad eller to» (75%).Montering av karbonfiltre på biler og innkjøp av biologiske produkter skjedde i fellesskap nederst på listen.
Mangel på plass og en økende miljøbevissthet tvang den nederlandske regjeringen til tidlig å iverksette tiltak for å redusere deponeringen av avfall.Dette ga igjen bedrifter selvtillit til å investere i mer miljøvennlige løsninger.«Vi kan hjelpe land som nå begynner å gjøre denne typen investeringer med å unngå feilene vi gjorde,» sier Dick Hoogendoorn, direktør for Dutch Waste Management Association (DWMA).
DWMA fremmer interessene til rundt 50 selskaper som er involvert i innsamling, resirkulering, prosessering, kompostering, forbrenning og deponering av avfall.Foreningens medlemmer spenner fra små, regionalt aktive selskaper til store selskaper som opererer globalt.Hoogendoorn er kjent med både de praktiske og politiske aspektene ved avfallshåndtering, etter å ha jobbet både i Helse-, areal- og miljødepartementet og som direktør for et avfallsbehandlingsselskap.
Nederland har en unik "avfallshåndteringsstruktur".Nederlandske selskaper besitter ekspertisen til å få maksimalt ut av avfallet sitt på en smart og bærekraftig måte.Denne fremtidsrettede prosessen med avfallshåndtering startet på 1980-tallet da bevisstheten om behovet for alternativer til deponi begynte å vokse tidligere enn i andre land.Det var mangel på potensielle avfallsplasser og en økende miljøbevissthet blant allmennheten.
De mange innvendingene mot avfallsplasser – lukt, jordforurensning, grunnvannsforurensning – førte til at det nederlandske parlamentet vedtok et forslag som introduserte en mer bærekraftig tilnærming til avfallshåndtering.
Ingen kan skape et innovativt avfallsbehandlingsmarked bare ved å øke bevisstheten.Det som til slutt viste seg å være den avgjørende faktoren i Nederland, sier Hoogendoorn, var regelverket implementert av myndighetene, for eksempel 'Lansinks stige'.Gjennom årene ble det satt på plass gjenvinningsmål for de ulike avfallsstrømmene, som organisk avfall, farlig avfall og bygge- og riveavfall.Å innføre en avgift på hvert tonn materiale som ble deponert var nøkkelen da det ga avfallsbehandlere insentiv til å se etter andre metoder – som forbrenning og resirkulering – rett og slett fordi de nå var mye mer attraktive fra et økonomisk synspunkt.
"Avfallsmarkedet er veldig kunstig," sier Hoogendoorn.«Uten et system med lover og forskrifter for avfallsmaterialer ville løsningen ganske enkelt vært en avfallsplass utenfor byen som alt avfall føres til.Fordi materielle kontrolltiltak ble etablert på et tidligere tidspunkt i Nederland, var det muligheter for de som gjorde mer enn bare å kjøre bilene sine til den lokale søppelplassen.Avfallsbedrifter trenger utsikter for å utvikle lønnsom virksomhet, og avfallet renner som vann til det laveste – altså det billigste – punktet.Med obligatoriske og forbudte bestemmelser og avgifter kan du imidlertid håndheve en bedre grad av avfallsbehandling.Markedet vil gjøre jobben sin, forutsatt at det er en konsekvent og troverdig politikk.'Deponering av avfall i Nederland koster i dag ca. € 35 per tonn, pluss ytterligere € 87 i avgift dersom avfallet er brennbart, noe som til sammen er dyrere enn forbrenning.«Plutselig er forbrenning derfor et attraktivt alternativ,» sier Hoogendoorn."Hvis du ikke tilbyr det prospektet til selskapet som forbrenner avfallet, vil de si: "hva, tror du jeg er gal?"Men hvis de ser at regjeringen legger pengene deres der deres munn er, vil de si: "Jeg kan bygge en ovn for det beløpet."Regjeringen setter parametrene, vi fyller ut detaljene.'
Hoogendoorn vet fra sin erfaring i bransjen, og etter å ha hørt det fra medlemmene sine, at nederlandske avfallsbehandlingsselskaper svært ofte blir kontaktet for å håndtere innsamling og behandling av avfall over hele verden.Dette viser at regjeringens politikk er en kritisk faktor."Bedrifter vil ikke si "ja" bare sånn, sier han.«De trenger utsiktene til å tjene penger på lengre sikt, så de vil alltid vite om beslutningstakerne er tilstrekkelig klar over at systemet må endres, og om de også er forberedt på å omsette denne bevisstheten til lover, forskrifter og finanspolitikk. målinger.'Når det rammeverket er på plass, kan nederlandske selskaper gå inn.
Hoogendoorn finner det imidlertid vanskelig å beskrive nøyaktig hva som består av en bedrifts ekspertise.«Du må kunne samle avfallet – det er ikke noe du kan gjøre som en tilleggsoppgave.Fordi vi har drevet systemet vårt i Nederland så lenge, kan vi hjelpe land med start.'
«Du går ikke bare fra deponi til resirkulering.Det er ikke bare noe som kan ordnes fra den ene dagen til den andre ved å kjøpe 14 nye innsamlingsbiler.Ved å iverksette tiltak for å øke separeringen ved kilden kan du sikre at stadig mindre avfall går til deponi.Da må du vite hva du skal gjøre med materialet.Hvis du samler glass, må du finne et glassforedlingsanlegg.I Nederland har vi på den harde måten lært hvor viktig det er å sikre at hele logistikkkjeden er lufttett.Vi møtte problemet med plast for flere år siden: et lite antall kommuner samlet inn plast, men det var ingen senere logistikkkjede på den tiden for å behandle det som var samlet inn.'
Utenlandske myndigheter og offentlig-private partnerskap kan samarbeide med nederlandske konsulentfirmaer for å sette opp en solid struktur.Selskaper som Royal Haskoning, Tebodin, Grontmij og DHV eksporterer nederlandsk kunnskap og ekspertise over hele verden.Som Hoogendoorn forklarer: 'De bidrar til å lage en overordnet plan som beskriver dagens situasjon, samt hvordan man gradvis kan øke resirkulering og avfallshåndtering og fase ut åpne søppelfyllinger og utilstrekkelige innsamlingssystemer.'
Disse selskapene er flinke til å vurdere hva som er realistisk og ikke."Det handler om å skape prospekter, så du må først bygge en rekke avfallsplasser med tilstrekkelig beskyttelse for miljøet og folkehelsen, og gradvis iverksette tiltak som bidrar til å oppmuntre til resirkulering."
Nederlandske selskaper må fortsatt til utlandet for å kjøpe forbrenningsovner, men regelverket i Nederland har gitt opphav til en produksjonsindustri basert på teknikker som sortering og kompostering.Selskaper som Gicom en Orgaworld selger komposteringstunneler og biologiske tørketromler over hele verden, mens Bollegraaf og Bakker Magnetics er ledende sorteringsselskaper.
Som Hoogendoorn ganske riktig påpeker: "Disse dristige konseptene eksisterer fordi regjeringen påtar seg en del av risikoen ved å gi subsidier."
VAR Gjenvinningsselskapet VAR er ledende innen avfallsgjenvinningsteknologi.Direktør Hannet de Vries sier selskapet vokser i høy hastighet.Det siste tilskuddet er en gjæringsinstallasjon for organisk avfall, som genererer strøm fra vegetabilsk avfall.Den nye installasjonen koster €11 millioner.«Det var en stor investering for oss,» sier De Vries."Men vi ønsker å være i forkant av innovasjon."
Området pleide å være noe mer enn en dumpingplass for Voorst kommune.Her ble avfallet dumpet og fjell dannet seg etter hvert.Det var en knuser på stedet, men ingenting annet.I 1983 solgte kommunen tomten, og skapte dermed en av de første privateide avfallsplassene.I årene som fulgte vokste VAR gradvis fra et avfallsdeponi til et gjenvinningsselskap, oppmuntret av ny lovgivning som forbød dumping av flere og flere forskjellige typer avfall."Det var et oppmuntrende samspill mellom den nederlandske regjeringen og avfallsbehandlingsindustrien," sier Gert Klein, VARs markeds- og PR-sjef.«Vi var i stand til å gjøre mer og mer, og loven ble endret tilsvarende.Vi fortsatte å utvikle selskapet samtidig.'Bare de gjengrodde åsene gjenstår som en påminnelse om at det en gang var en dumpeplass på dette stedet.
VAR er nå et fullservice-gjenvinningsselskap med fem divisjoner: mineraler, sortering, biogen, energi og engineering.Denne strukturen er basert på type aktiviteter (sortering), materialene som behandles (mineraler, biogene) og sluttproduktet (energi).Men til slutt kommer alt ned til én ting, sier De Vries.«Vi får nesten alle typer avfall som kommer inn hit, inkludert blandet bygge- og riveavfall, biomasse, metaller og forurenset jord, og praktisk talt alt selges videre etter prosessering – som plastgranulat til industri, høyverdig kompost, ren jord, og energi, for å nevne noen få eksempler.'
«Uansett hva kunden kommer med», sier De Vries, «sorterer vi det, renser det og bearbeider restmaterialet til nytt brukbart materiale som betongblokker, ren jord, lo, kompost for potteplanter: mulighetene er praktisk talt uendelige. '
Brennbar metangass utvinnes fra VAR-området og utenlandske delegasjoner – som en fersk gruppe fra Sør-Afrika – besøker regelmessig VAR.«De var veldig interessert i gassutvinning,» sier De Vries."Et rørsystem i åsene transporterer til slutt gassen til en generator som konverterer gassen til elektrisitet for tilsvarende 1400 husstander."Snart vil gjæringsanlegget for organisk avfall som fortsatt er under bygging også generere strøm, men fra biomasse i stedet.Tonnene med fine vegetabilske partikler vil bli fratatt oksygen for å danne metangass som generatorer konverterer til elektrisitet.Installasjonen er unik og vil hjelpe VAR med å nå ambisjonen om å bli et energinøytralt selskap innen 2009.
Delegasjonene som besøker VAR kommer hovedsakelig for to ting, sier Gert Klein.«Besøkende fra land med et høyt utviklet resirkuleringssystem er interessert i våre moderne separeringsteknikker.Delegasjoner fra utviklingsland er mest interessert i å se vår forretningsmodell – et sted hvor all slags avfall kommer inn – fra nært hold.De er da interessert i en avfallsdeponi med forsvarlig forseglede deksler over og under, og et lydanlegg for utvinning av metangassen.Det er grunnlaget, og du går videre derfra.'
Bammens I Nederland er det nå umulig å forestille seg steder uten underjordiske søppelcontainere, spesielt i sentrum av byer hvor mange overjordiske containere er erstattet av tynne søylebokser der miljøbevisste borgere kan legge papir, glass, plastcontainere og PET-flasker (polyetylentereftalat).
Bammens har produsert underjordiske containere siden 1995. - I tillegg til å være mer estetisk tiltalende er underjordiske søppelcontainere også mer hygieniske fordi gnagere ikke kommer inn i dem, sier Rens Dekkers, som jobber med markedsføring og kommunikasjon.Systemet er effektivt fordi hver container kan inneholde opptil 5m3 avfall, noe som gjør at de kan tømmes sjeldnere.
Den nyeste generasjonen er utstyrt med elektroniske enheter.«Brukeren får da tilgang til systemet ved hjelp av et pass og kan skattlegges avhengig av hvor ofte han legger avfall i containeren,» sier Dekkers.Bammens eksporterer underjordiske systemer på forespørsel som et sett som er lett å montere til praktisk talt alle land i EU.
SitaAlle som kjøper en DVD-opptaker eller widescreen-TV får også en betydelig mengde isopor, som er nødvendig for å beskytte utstyret.Styrofoam (ekspandert polystyren eller EPS), med sin store mengde innestengt luft, har også gode isolerende egenskaper, og det er derfor det brukes i bygg.I Nederland blir 11 500 tonn (10 432 tonn) EPS tilgjengelig for videre bruk hvert år.Avfallsbehandler Sita henter inn EPS fra byggebransjen, samt fra elektronikk-, hvitevare- og brunevaresektorene.«Vi bryter den ned i mindre biter og blander den sammen med ny isopor, som gjør den 100 % resirkulerbar uten tap av kvalitet,» sier Vincent Mooij fra Sita.En spesiell ny bruk innebærer å komprimere brukt EPS og bearbeide den til "Geo-blokker".«Dette er plater i størrelser opp til fem meter ganger én meter som brukes som fundament for veier i stedet for sand,» sier Mooij.Denne prosessen er bra for både miljøet og mobiliteten.Geo-Block-plater brukes i andre land, men Nederland er det eneste landet hvor gammel isopor brukes som råstoff.
NihotNihot produserer avfallssorteringsmaskiner som kan separere avfallspartikler med en ekstremt høy grad av nøyaktighet på mellom 95 % og 98 %.Hver type stoff, fra glass og biter av rusk til keramikk, har sin egen tetthet, og de kontrollerte luftstrømmene som brukes for å skille dem, fører til at hver partikkel ender opp med andre partikler av samme type.Nihot bygger store, stasjonære enheter, så vel som mindre, bærbare enheter som de splitter nye SDS 500 og 650 enkelttrommelseparatorene.Bekvemmeligheten til disse enhetene gjør dem ideelle for arbeid på stedet, for eksempel under riving av en bygård, fordi avfallet kan sorteres på stedet i stedet for å bli transportert til prosessinstallasjoner.
Vista-Online-myndigheter, fra nasjonale til lokale, stiller krav til tilstanden til offentlige rom på alt fra avløp og kloakkvann til is på veier.Det nederlandske selskapet Vista-Online tilbyr verktøy som gjør det mye enklere og raskere å kontrollere at disse kravene overholdes.Inspektører får en smarttelefon for å rapportere tilstanden til stedet i sanntid.Dataene sendes til en server og vil deretter raskt dukke opp på en Vista-Online nettside som kunden får en spesiell tilgangskode til.Dataene er da umiddelbart tilgjengelige og oversiktlig organisert, og den tidkrevende sammenstillingen av inspeksjonsfunnene er ikke lenger nødvendig.I tillegg unngår online inspeksjon utgiftene og tiden som kreves for å sette opp et IKT-system.Vista-Online jobber for lokale og nasjonale myndigheter i Nederland og i utlandet, inkludert Manchester Airport Authority i Storbritannia.
Bollegraaf Forhåndssortering av avfall høres ut som en god idé, men mengden ekstra transport kan være betydelig.Økende drivstoffkostnader og overbelastede veier understreker ulempene med dette systemet.Bollegraaf introduserte derfor en løsning i USA, og nylig også i Europa: enkeltstrømssortering.Alt tørt avfall – papir, glass, bokser, plast og tetrapakning – kan legges inn i Bollegraafs enstrøms sorteringsanlegg sammen.Mer enn 95 % av avfallet blir da automatisk separert ved hjelp av en kombinasjon av ulike teknologier.Å samle disse eksisterende teknologiene i ett anlegg er det som gjør enkeltstrøms sorteringsenheten spesiell.Enheten har en kapasitet på 40 tonn (36,3 tonn) i timen.På spørsmål om hvordan Bollegraaf kom på ideen, sier direktør og eier Heiman Bollegraaf: «Vi reagerte på et behov i markedet.Siden den gang har vi levert rundt 50 enkeltstrøms sorteringsenheter i USA, og vi gjorde nylig vår europeiske debut i England.Vi har også signert kontrakter med kunder i Frankrike og Australia.'
Innleggstid: 29. april 2019